Bokomslag Observasjoner
Bilder
Om Borrevannet
Lenker
Kontakt
 
Observasjoner
Observatører
Arkiv

Artsliste
• Rovfugltrekket
Ringmerking

Observasjoner fra andre lokaliteter i Horten kommune:
Møringa
Falkensten
Steinbrygga
Bastøy
Nykirke
Langgrunn
Rørestrand
Østenskjær
Rødskjær
Steinsnes

Horten komm.

Rovfugltrekket over Borrevannet

Henning A. Johansen

Rovfugltrekket over Borrevannet om våren er kanskje det beste i Norge. Dette er godt dokumentert i forhold til både antall og artsutvalg. Hvert eneste år dukker semi-sjeldenheter opp. Det er flere funn av både glente, svartglente, enghauk, steppehauk og aftenfalk. I tillegg er mega-rariteter som ørnvåk og slangeørn registrert. Videre kan opp til 140 musvåk ses på en god trekkdag i månedskiftet mars/april.

Borrevannets beliggenhet gir forklaringen på det gode rovfugltrekket. Vannet ligger i kryssningspunktet mellom to viktige trekkleder. Vannet ligger på ”Horten-halvøya” som stikker ut i Oslofjorden. Fjorden er her på sitt smaleste før Drøbaksundet lenger inn. I tillegg til at avstanden over til Østfold og Moss/Råde området er kort ligger Bastøya midt i fjorden og gjør avstanden enda kortere for trekkende rovfugl. Den østlige trekkleden kommer opp langs Sveriges vestkyst og går inn i Østfold. Fra Østfold går leden fra Moss/Råde via Bastøya og inn over Borrevannet i Vestfold. Den vestlige trekkleden kommer opp langs kysten fra Telemark og følger Vestfolds kystlinje til Borrevannet. Dette er muligens rovfugl som krysser over fra Skagen til Telemark og Vestfold. Det kan også være fugl som krysser Oslofjorden lenger ute fra Fredrikstadområdet over mot Tjøme og Nøtterøy.

Kart over trekkruter
Trekkrutene inn mot Borrevannet på vårtrekket

I tillegg til at de to trekkledene møtes over Borrevannet er området meget oversiktlig. Landskapet rundt vannet består av lave åser bortsett fra mot sør og øst der det er flatere jordbrukslandskap. Ved å plassere seg riktig i området ser man kilometervis ut i nesten alle himmelretninger og har dermed god oversikt over det som passerer selv ganske lang unna. Borrevannet virker også i seg selv som en magnet på en del av rovfuglene som passerer på trekket. Det er en næringsrik og grunn lavlandsinnsjø som egner seg godt til hvileområde og jaktmark for rovfugl.

Trekktellinger 1999–2004
  1999 2000 2001 2002 2003 2004 Sum
Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst
Vepsevåk 10 13 13 31 42 23 30 42 18 4 10 2 238
Glente     1   1   1   1   1   5
Svartglente 1           1           2
Slangeørn             1           1
Sivhauk 7 4 15 3 10 7 7 3 5 4 9 2 76
Myrhauk 4 1 4 3 1 4 2 2 4 6 0 2 33
Steppehauk 2                 1     3
Enghauk     2           1       3
Stenghauk 1       1   1           3
Hønsehauk 6 5 25 13 25 10 38 14 25 25 38 14 238
Spurvehauk 30 55 105 55 115 44 99 55 101 62 116 38 875
Musvåk 160 35 198 60 250 40 295 91 244 40 187 68 1668
Fjellvåk 22 6 8 7 28 7 19 4 16 9 5 3 134
Kongeørn       1             1   2
Fiskeørn 21 1 28 7 58 14 26 7 37 6 20 2 225
Tårnfalk 14 3 19 9 7 5 6 4 9 7 22 1 106
Dvergfalk 6 1 11 1 8 1 6 1 15 2 9 1 62
Aftenfalk     1               1   2
Lerkefalk 6 1 14 7 5 1 3 2 3 2 11 3 58
Jaktfalk 3 1 2 2   1 1 2   1 1   14
Vandrefalk 14 5 23 12 18 4 26 18 20 10 18 8 176
                          3919

Som det går frem av tabellen er det vårtrekket som er det mest spennende på Borrevannet. De siste årene har det blitt brukt mye tid av stadig flere på ”hardskåding” i april og mai. Slik vi ser det er det allikevel mye å hente fremdeles. Det er sjelden mer enn 2–3 dager per uke det foregår systematisk telling av rovfugl på trekk.

Vepsevåk: De første vepsevåkene ankommer i snitt 8. mai og de siste observeres 7. september, men arten har blitt sett innenfor hele tidsrommet 25. april (1999)–26. september (2002).Trekktoppen er rundt 25. mai på vårtrekket. Det har aldri vært registrert flere enn maksimalt tolv individer på en dag, som 12. mai 2001. På høsten/ettersommeren kan noen flere individer observeres i løpet av en dag, men dette er som oftest ungekullene fra de lokale parene. Maksimalt femten individer ble sett 18. august 2002.

Svartglente: Arten har blitt sett fire ganger på Borrevannet, men bare det tredje funnet har foreløpig blitt sendt inn til vurdering av NSKF (godkjent men foreløpig ikke publisert). De to første funnene var av ett individ 4. april 1989 og ett individ 5. juni 1996. Det tredje funnet ble gjort i 1999 da ett individ ble sett over Vassbånn 3. mai . Den foreløpig siste observasjonen av arten ble gjort 9. juni 2002.

Glente: Glenta er en sjelden streifgjest på Borrevannet som det til sammen har blitt gjort ti funn av. Det første funnet var av ett individ 20. april 1989 (Clarke 1991). På 90-tallet ble det gjort fire funn. Det var ett individ 19. mars 1994 (Gustad 1995), ett individ 18. mai 1995 (Mjøs & Solbakken 2002) og ett individ 7. og 10. mai 1998 (Høyland et al. 2001). De fem siste observasjonene var av ett individ 7. mai 2000 (Mjøs & Solbakken 2002), ett individ 8. april 2001, ett individ 28. mars 2003, ett individ 1. mai 2004 og ett individ 23. april 2005. Ett individ passerte også Falkensten rett nord for vannet 14. april 2002.

Slangeørn: En slangeørn ble sett på Borrevannet 19. mai 2002. Den kom trekkende inn fra fjorden og trakk nordvest midt på dagen. Dette var tredje funn av denne arten i Norge.

Havørn: Havørna er en svært sjelden gjest på Borrevannet og bare to funn av arten har blitt gjort i området. Den første observasjonen var av ett individ 31. oktober 1992, og den andre av ett individ 11. november 1994.

Sivhauk: Siden 1990 har sivhauken i snitt ankommet 11. april og sist blitt sett 18. september, men arten har blitt registrert innenfor hele tidsrommet 27. mars (1993)–15. oktober (1996). De siste årene har 10–20 individer blitt registrert hvert år, de fleste om våren. Det er stort sett sivhauk ved vannet hele våren og sommeren.

Myrhauk: Myrhauken besøker Borrevannet hvert år på vår- og høsttrekket. I snitt har det de siste ti årene blitt gjort seks enkeltobservasjoner av ett til tre individer hvert år. Disse har vært nokså likt fordelt på vår og høsttrekket. Om våren gjøres de fleste observasjonene av myrhauk mellom 10. april og 10. mai, men den har blitt registrert i hele perioden 29. mars (1999)–18. mai (1979). Om høsten er den vanligst å se i september, men den har blitt observert innenfor ytterpunktene 24. august (1987)–12. november (1984).

Enghauk: Enghauken er en sjelden gjest som det har blitt gjort seks funn av på Borrevannet. Det første funnet ble gjort i 1987 da en voksen hann ble sett i Vassmarka 1. mai (Bentz 1989). Det neste funnet på Borrevannet var av en voksen hann 1.–2. mai 1993 (Gustad 1995). Fuglen kom inn sent på kvelden og overnattet i Vassbånn. Det tredje funnet ble gjort i 2000 da en voksen hunn trakk over 24. april (Mjøs & Solbakken 2002). Senere samme år ble en voksen hann oppdaget over Vassbånn 9. mai (Mjøs & Solbakken 2002). Neste funn var av en hunn 31. mai–1. juni 2003, og 1 voksen hann ble sett jaktende i Vassmarka 4. mai 2006.

Steppehauk: Steppehauken er en svært sjelden gjest som med sikkerhet "bare" har blitt sett fire ganger på Borrevannet. En 2K hunn ble observert ute i Vassmarka 26.–27. april 1999 (Mjøs & Solbakken 2002). Senere ble en voksen hunn observert 5. juni 1999 (Mjøs & Solbakken 2002). En 1K holdt seg ved vannet i perioden 21.–26. september 2003. Det siste funnet var av en 2K hunn som trakk over vannet 6. mai 2006.

"Stenghauk": Individer tilhørende en av disse to artene har blitt observert åtte ganger på Borrevannet. Det første individet ble sett 17. mai 1986. Det har blitt sett enkeltindivider i årene 1990, -92, -93, -95, -99, -01og 02 innenfor tidsrommet 2. mai (1999)–27. mai (1995).

Hønsehauk: Hønsehauken observeres jevnlig i vinterhalvåret, men sjeldnere enn spurvehauken. Hvert år gjøres det ti til tyve observasjoner av hønsehauk i perioden 15. mars–10. mai. Opp til syv individer har blitt sett på samme dag, som 4. april 1983. Oftest er det ett til to individer som observeres på denne tiden av året. Mellom 10. mai og 1. september er den sjelden å se. Om høsten fra 1. september–15. november er den også regelmessig. Rundt femten observasjoner gjøres hvert år i dette tidsrommet. Maksimalt har det blitt sett fem individer på samme dag om høsten, som 24. november 1984, 8. september 1985 og 2. oktober 1993.

Spurvehauk: Enkeltindivider av spurvehauk sees jevnlig hele vinteren. På vårtrekket i mars/april opptrer den oftere og i større antall. Vi registrerer hvert år 75–125 trekkende fugler i denne tiden. Det største antall trekkende spurvehauker på en dag var 34 individer 11. april 1992. Mellom femten til tyve individer er ikke helt uvanlig på en dag når trekket er på topp i midten av april. På høsttrekket i september–november observeres 40–80 trekkende individer hvert år. Maksimalt har det blitt registrert 22 individer på en dag i den beste trekkperioden, som 27. september 1992.

Musvåk: Musvåken ankommer i snitt 13. mars og de siste forlater området rundt 20. oktober. På 90-tallet ble det årlig registrert 150–200 musvåk på trekk fra midten av mars til omtrent 1. mai. I 2001 ble det registrert hele 320 musvåk på vårtrekket. Maksimalt ble 140 trekkende musvåk registrert 27. mars 2002. 20–30 individer på trekk en dag er ikke uvanlig om våren. Høsttrekket ser ut til å gå på mer bred front over området, og det følger ikke de samme ledene som om våren. Totalantallet av trekkende musvåk om høsten kommer ikke opp mot det som registreres om våren. I størrelsesorden 40–100 trekkende fugler blir registrert i løpet av høsten. Maksimalt har det blitt sett 22 individer på en dag under høsttrekket, som 24. september 1989.

Ørnvåk: Ett individ ble observert 6. september 1986 (Bentz 1988). Funnet er godkjent av NSKF som det første i Norge.

Fjellvåk: Fjellvåken trekker hvert år forbi Borrevannet på vår- og høsttrekket. På vårtrekket sees den hyppigst i tiden 4. april–6. mai, men den har blitt registrert i hele perioden 11. mars (1992)–16. mai (1993). Det største antall trekkende individer ble registrert 16. april 1995, da 21 individer passerte. Et annet høyt antall var atten individer 20. april 1986. På høsttrekket passerer de fleste fjellvåkene i tiden 15. september–10. oktober, men den har blitt registrert i hele perioden 13. august (2000)–28. oktober (1990). Det største antall trekkende individer som har blitt registrert om høsten var åtte fugler 7. oktober 1998.

Kongeørn: Kongeørna er en sjelden streifgjest i området og det har bare blitt gjort seks observasjoner av arten på Borrevannet. Det første registrerte funnet er fra 1970 da ett individ ble sett 24.–25.mai. Det ble bare gjort ett funn i løpet av 80-tallet og det var et ungt individ 25. oktober 1986. Fra 90-tallet er det to registrerte funn av kongeørn. Det var en ungfugl 23. oktober 1996, og ett individ 13. november 1998. De to siste funnene var av et ungt individ 10. desember 2000 og ett 1K individ 8. april 2004.

Fiskeørn: Fiskeørna ankommer Borrevannet i snitt 10. april og forsvinner igjen rundt 10. september, men den har blitt sett i hele tidsrommet 1. april (2001)–17. oktober (1991). Det sees også hvert år direktetrekkende individer i lite antall, de fleste i april. Så mange som seks til åtte forskjellige individer har blitt registrert på samme dag under trekket, som 1. og 5. mai 2001. Fiskeørner fisker i vannet hele sommeren.

Tårnfalk: Tårnfalken er fast gjest på Borrevannet under vår- og høsttrekket. Den ses ofte jaktende utover i Vassmarka eller bare trekkende over området. På vårtrekket ses den i snitt mellom 30. mars og 10. mai, men har blitt registrert i hele perioden 9. mars (2000)–23. mai (1996). Maksimalt har det blitt registrert fem individer på en dag under vårtrekket som 29. april 2000. På høsttrekket er tårnfalken vanligst å se mellom 1. september og 10. oktober, men den har blitt registrert i hele perioden 6. august (1993)–8. november (1998). Det har aldri blitt sett mer enn to individer på en dag om høsten.

Aftenfalk: Aftenfalken er en sjelden gjest som har blitt sett fire ganger på Borrevannet. Det første funnet ble gjort i 1992 da en voksen hann ble sett 21. mai. Dette funnet har ikke blitt rapportert til NSKF. Det andre funnet er fra 2000 da en hann ble observert 1. mai (Mjøs & Solbakken 2002). Neste funn var av en hann 9. mai 2004 og siste funn var 1 2K hunn 4. mai 2006.

Dvergfalk: Dvergfalken opptrer fåtallig i området på vår- og høsttrekket. Om våren kan den sees mens den jakter over jordene i Vassmarka. På denne tiden av året er dvergfalken vanligst å se i april. Den ankommer i snitt 9. april og forsvinner igjen 8. mai, men den har blitt registrert i hele tidsrommet 23. mars (2003)–19. mai (1982). På det meste har det blitt sett tre individer i løpet av en dag om våren som 29. april 1995. På høsttrekket sees den hyppigst i tiden 6. september–1.oktober, men den har blitt registrert i hele perioden 20. august (1988)–10. oktober (1982). Det har aldri blitt sett mer enn ett individ per dag om høsten.

Lerkefalk: Noen lerkefalker passerer hvert år på trekket i mai. Opp til 4 individer har blitt registrert på en dag som 8. mai 2000. Dette året var det beste så langt med 7 individer på direktetrekk i mai. Ellers har ganske mange individer blitt sett jaktende i området om sommeren de siste årene. På høsten er den sjelden, men noen individer registreres i august-september nesten hvert år.

Jaktfalk: I perioden 1990–2002 ble jaktfalken registrert hvert år bortsett fra i 1992, -93 og -94. Det ble gjort vårfunn i åtte av årene i perioden. Alle funnene ble gjort i tidsrommet 13. april (1990)–8. mai (2000), bortsett fra ett ungt individ som ble sett så sent som 30. mai 2002. På høsten har det blitt gjort funn i seks forskjellige år i perioden 1990–2002. Totalt har åtte høstfunn blitt registrert i perioden i tidsrommet 17. august (1997)–6. oktober (2001). Det ble sett to individer 31. august 1991. Resten av funnene er av enkeltindivider.

Vandrefalk: Fra 1988 og frem til i dag har forekomsten av vandrefalk i området økt hvert eneste år. Fra fire observasjoner av enkeltindivider i 1988, via ti observasjoner i 1994, til hele 31 observasjoner av opp til fire individer i 2000. Vandrefalken er nå vanligst å se i april og mai. Toppen ligger rundt 1. mai m.h.p. antall observasjoner. Opp til fire individer har blitt registrert på en dag i denne tiden, som 1. mai 2000. Fra 15. august–15. oktober er det også store muligheter for å få sett arten i området. Trekktoppen om høsten er i september og opp til to individer har blitt sett en rekke ganger i denne perioden. Vandrefalken har ellers blitt sett i hele perioden 28. januar (2001)–3. desember (2000).

Våkeskru

Referanser:

Bentz, P.G. 1988, “Sjeldne fugler i Norge 1986”. Vår Fuglefauna nr.2, 1988.

Bentz, P.G. 1989, “Sjeldne fugler i Norge 1987”. Vår Fuglefauna nr.2, 1989.

Clarke, A.W. 1991, ”Sjeldne fugler i Norge 1989”.Vår Fuglefauna nr.3, 1991.

Gustad, J. 1995, ”Sjeldne fugler i Norge 1993 og 1994”. Vår Fuglefauna nr.5, 1995.

Høyland, B.O, Heggland, H. & Mjøs, A.T. 2001. ”Sjeldne fugler i Norge 1997 & 1998.” Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleårene 1997 og 1998. Vår Fuglefauna Supplement nr.4 (2001): 4-31.

Mjøs, A.T. & Solbakken, K.A. 2002, ”Sjeldne fugler i Norge i 1999 og 2000”. Ornis Norvegica Vol.24, No.1/2-2001.